Dragen

Dragen

 

En dag fikk jeg se et «bilde» av en lekedrage i lufta, men det ble holdt så stramt i tauet at den ikke fikk ordentlig vind under seg. Den stod bare å stagget - det ble liksom ingen flyt.

For meg ble dette et bilde på at vi kristne ofte holder oss selv så hardt i tøylene at Den Hellige Ånds nærvær nesten aldri får mulighet til å berøre oss. Vi tør ikke slippe ut tauet og bare la «vinden» lede oss.

Dragen flyr best og vakrest når vinden får lede den høyt opp. Gud ønsker en ny tid for sitt folk, der vi slipper tauet og lar vinden ta oss dit den vil, men vi må la Gud få kontrollen og legge ned oss selv og vårt eget. Bildet fikk jeg i sammenheng med den fortelling om David som jeg skrev om i forrige kladd. Det må jo ha vært fantastisk for de som fikk oppleve David glemme sin kongestatus mens han tilba og danset for Herren av hele sitt hjerte. Han brøt med alle kongelige normer og regler i det han lot Guds nærvær bevege og berøre han. Jeg tror Gud lengter etter å utruste sin menighet til en ny frihet, men vi må være villige til å legge ned våre egne ønsker, programmer og ritualer, og bare la Den Hellige Ånd få mulighet til å lede og løfte oss «høyere» enn vi kan forestille oss. Da vil vi oppleve en glede og frihet som bare Gud kan gi, og ingenting kan måle seg med det!