Fokuset

Fokuset

 

Salme 78, 18 – 31: «………Og de fristet Gud i sitt hjerte ved å be om den maten de hadde lyst på. Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? Se, Han slo på klippen, slik at vannet vellet fram, og elvene fløt over. Kan Han også gi brød? Kan Han skaffe kjøtt til sitt folk?»

I beretningen fra Salme 78 møter vi et folk som klager og ikke stoler på at Gud gir dem det de trenger, selv om Han hadde vist sin trofasthet ved å føre dem gjennom Rødehavet, ledet dem i skyen om dagen og ved lyset fra ildstøtten om natten og latt det renne frisk vann fra klippen.

Vi har vel alle kjent på frustrasjon og fortvilelse når behovene våre ikke blir møtt, eller svaret fra Gud drøyer. I denne kladden ønsker jeg å si noe om FOKUSET vårt i en slik prosess.

Kan Israels «grådighet» være et bilde på den «åndelige grådighet» vi av og til kan oppleve i vårt kristne liv? Jeg vet at «grådighet» kanskje kan høres litt voldsomt ut, men hvis du leser videre vil du faktisk se at Gud kaller Israels holdninger/fokus for «grådighet». Det jeg mener er at våre ønsker og behov for Guds inngripen i vår tilværelse kan flytte fokuset fra Mesteren til Mesterverket. I stedet for å innvie vårt sinn og hjerte til Han, begynner vi å fokusere på alt Han er i stand til å gjøre. Ja, Han er Allmektig og vi trenger å være utholdne i bønn, til tider «kjempe» i bønn og ha forventninger til Gud angående tegn, under og mirakler, men forventningene må ikke bli første prioritet i våre liv. Jaget etter å få tilfredsstilt våre behov ved å se mer av Guds kraft, må ikke bli viktigere enn å tilbe og ære Han for alt Han er. Han vil først og fremst ha hjertene våre, deretter vil Han møte våre behov. «Søk første Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.» (Matt. 6,33)

For slik Gud gav Israel manna (englebrød) etter hva de trengte, vil også Gud gi oss «næring» etter behov.

 

Gud svarte på Israels klager og gav dem kjøtt, men det endret ikke deres hjerter (vers: 29- 30: «........, for Han gav dem det de selv hadde lyst til. De ble ikke avvent fra sin grådighet.») Selv om fokuset vårt er feil, svarer Gud oss av og til på en mirakuløs måte, bare fordi Han er nådig og god. Men Han ønsker så indelig å få ransaker våre hjerter og fornye våre sinn, slik at Hans nærvær og velsignelser kan hvile over våre liv kontinuerlig.

Dersom vi blir åndelig grådige slik Israel ble, kan vi fort miste fokuset på Jesus og rette det mot vårt eget ego. Da er det lett å rette kritiske spørsmål til Gud om Hans trofasthet og kjenne på mistillit for at det ikke ble som forventet. Skuffelsene kan gjøre det vanskelig å ta imot de velsignelser som ligger foran.

I stedet bør vi bare gå i lydighet, tålmodighet og full tillitt til at han gir oss det vi trenger til rett tid. Men for å opprettholde denne tillitten må vi ha felleskap med Han, slik at vi lærer oss Hans tanker og veiledning. Og selv om vi ikke alltid forstår, stoler vi likevel fullt ut på at Han vil gi oss «manna» til rett tid. Våre behov vil bli dekket - tegn, under og mirakler vil skje når vi stoler fullt og helt på Ham.

La oss gå inn i vårt lønnkammer og opphøye Hans hellige navn. Takke for Hans løfter! Rette blikket mot Han og be inderlig. Da vil vi bli utholdne i bønn og ikke miste motet før bønnesvaret er en realitet.