Hvilen

I Heb 4, 1-11 kan vi lese om den evige hvile. Noen ser hvile som en framtidig, himmelsk hvile. Andre mener det beskriver det nærværet en troende opplever som har overgitt seg helt til Jesus og Åndens ledelse.

I forrige kladd beskrev jeg «Hvilen» som en tilstand vi kan oppleve her og nå. Når Guds ord knyttes sammen med troen i vårt hjerte handler det ikke lenger om våre gjerninger, men om Hans gjerninger gjennom oss.

«Derfor gjenstår det en sabbatshvile for Guds folk. For den som er kommet inn til Hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine. La oss derfor være ivrige etter å komme inn til den hvilen, for at ikke noen skal falle i det samme eksemplet på ulydighet.» 

Det finnes bare en måte å leve i «hvilen» og det er gjennom tro. Guds hvile har eksistert siden skapelsen, og den eksisterer fortsatt. Vi opplever hvilen når vi setter vår lit til Ham og stoler på Hans Ord. «La oss derfor være ivrige…..» Ivrig er ikke det samme som strev. Hvis du er ivrig, er det lystbetont og noe du ønsker og har lyst til. Vi trenger å oppmuntre hverandre til å lytte til Ånden, slik at vi kan leve i hvilen som allerede er gjort klar for oss. En hvile vi kan kjenne her og nå! Alt for ofte tror vi det er en framtidig «tilstand» vi må strekke oss etter eller oppnå, men jeg tror den er tilgjengelig for oss i øyeblikket om vi våger å  stoppe opp litt. Lytte mer til både sjela og Ånden i vårt indre og kjenne Jesu nærvær fylle tilværelsen. Det er bare Han som kan gi oss ro til å sanse mer av omgivelsene rundt og få bruke det potensialet som lagt i oss, for i hvert øyeblikk finnes det nye muligheter!