Matrjosjka

Matrjosjka

 

For noen år siden var vi på ferie i Tallinn. Der kjøpte Josefine ei Matrjosjka (russisk tredukke). En dag gav Gud meg noen tanker rundt denne figuren. Disse dukkene består av figurer som er plassert inni hverandre fra minst til størst, eller fra størst til minst etter som man ser det. Uansett, den minste er originalen. Alle de andre er kopier som blir større og større for hvert lag man tar på. Gjennom livet kan vi ta på oss kopier av oss selv. De ligner, men de er ikke ekte. Disse kopiene/lagene gir oss kanksje en følelse av å være større og sterkere enn vi egentlig er, og ofte tar vi dem på for å innfri andres forventninger eller for å beskytte oss fra omverdenen.

I Joh. 3,30 står det: «Han skal vokse, jeg skal avta.» Måtte originalen i oss bli så liten at den alltid trenger Gud. Jesus vil ta av lag for lag, slik at Han kan komme inn til «kjernen». For hvert lag som tas av, blir kopien av oss selv mindre og mindre. Til slutt er Han inne ved originalen og den kan ikke deles opp noe mer. Den er den minste av seg selv, men likevel mest hel!