Tjeneren

Tjeneren

 

I Johannes evangelium 13, 4-17 kan vi lese om da Peter nektet Jesus å vaske føttene hans. Han mente det var feil at Mesteren skulle vaske hans føtter, når det egentlig burde vært omvendt. Peter skjønte ikke at Jesus ønsket å vise sin kjærlighet. Jesus svarte da med å si: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ikke del med Meg.» Da ville Peter at Han skulle vaske hele han, men Jesus sier: «Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ren over det hele.»

 

I denne beretningen er Jesus handling ikke bare et symbolsk forbilde, men også en demonstrasjon av Hans evige kjærlighet. Daglig ønsker Han å få vaske føttene våre. Føttene kan her være et bilde på hverdagens vandring. Vi trenger ingen ny frelse om vi allerede har tatt imot Jesus, men en stadig fornyelse av sjela er nødvendig siden alt rundt oss påvirker sinnet, viljen og følelsene våre helt ubevisst. Vi behøver felleskap med Jesus for å være i Hans vilje. Det er nettopp i denne daglige «renselsen» Han betjener oss med tanker, oppmuntringer, bibelord, visdom, kunnskap og masse kjærlighet.

I dette felleskapet får vi komme akkurat som vi er.

I vers 4 kan vi lese at Jesus reiser seg opp fra måltidet, legger fra seg sine klær og binder rundt seg et håndkle før Han begynner å vaske disiplenes føtter.

Han ikler seg «tjenerklær» for å betjene ALLE vennene sine, selv de som kom til å svikte og forråde Han på det sterkeste. Det er akkurat slik Han er!

Han møter oss i hverdagen og betjener våre hjerter med fullkommen kjærlighet til tross for våre svakheter.

Derfor blir Jesu handling også en oppfordring til oss om å tjene og ære hverandre. Å tjene andre kan gjøres på mange ulike måter som f. eks en hjelpende hånd, forbønn, trøst, oppmuntringer eller virke i en tjeneste.

Hver og en må finne sin vei til rett tid, men når vi tar av oss våre klær (posisjoner) og ikler oss tjenerklær, blir vi fort ydmyke og skjønner at «tjeneren» ikke er større enn den han tjener.

«Hvis dere skjønner dette, er dere salige,

så sant dere gjør det.» (vers 17)

Måtte vi be Gud om å forme oss slik at vi er rede til å gå hvor som helst, når som helst og til hvem som helst, uansett omstendigheter.

Han åpenbarer seg både som «Mester» og «Tjener» i våre liv når vi vandrer på det Han lagt i våre hjerter.