Ekte tilbedelse

1.Samuel kap.1,8-18: «……….Jeg har ikke drukket verken vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herrens ansikt…..»

Fortellingen om Hanna synes jeg er veldig rørende! Den forteller om den dypeste lengsel i et hjerte. Hanna hadde vært ufruktbar i mange år og var nå kommet til det punktet hvor desperasjonen etter bønnesvar framkalte full overgivelse. Hun avla et løfte om at hun ville gi Herren barnet alle hans levedager om Han bare ville huske på henne og ikke glemme sin tjenerinne. Presten Eli misforstod Hannas oppførsel og beskyldte henne for å være drukken, altså var Hannas nød så stor at hun mistet alle hemninger innfor Gud.

Måtte vi våge å vise alle våre ansikt for Herren og la nøden i våre hjerter framkalle ekte tilbedelse. Han lengter etter at vi kommer framfor Ham og bare utøser våre hjerter uten begrensninger. Hannas nød forløste ikke bare Guds ønske over henne, men også over et helt folk.

Hanna ble fruktbar, og bønnesvaret ble sønnen Samuel. En gave og leder for folket – en røst fra Gud.

La oss knele ned for Gud med full overgivelse og be Ham om å gjøre oss åndelige fruktbare. Han ser og vil svare den som lengter! Et svar som rommer mer enn tusen ord, for Han har behag i hjerter som er ett med Ham.