Fikentreet

I Mark 11, 12-24 kan vi lese om fikentreet som visnet. Jesus fant bare blader på treet, men ingen frukt og sa: «Aldri i evighet skal noen spise frukt av deg.»

Fikentreet blomstrer tre ganger i løpet av et år.

Frukten kommer først ut, deretter bladene. Jesus forventet derfor å finne frukt på et tre fullt av blader, selv om det ikke var årstiden for fiken.

Like etter at Han hadde talt til fikentreet gikk Han inn og begynte å jage ut dem som kjøpte og solgte i templet. Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer og sa: «Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.»

Folket opprettholdt de ytre formene for gudfryktighet, men avviste Guds sønn. Vi har også gode rammer, systemer, aktiviteter og bygg som vitner om gudsfrykt, men nidkjærheten for Jesus er kanskje ikke like sterk. Gud lengter etter at vi ydmyker oss ned i bønn og pleier den nære og ekte relasjonen med Han.

Dagen etter gikk Jesus og disiplene igjen forbi treet og til sin store overraskelse sa Peter: «Rabbi, se! Fikentreet som Du forbannet, har visnet bort.»

Det står ikke at Jesus forbannet treet, men Peter oppfattet det slik. I likhet med Peter tror noen mennesker at Gud forbanner og straffer, men i Jeremia 29,11 står det: «For Jeg vet hvilke tanker Jeg tenker om dere, sier Herren, tanker til fred og ikke til noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp.» Gud ønsker oss bare vel, men av og til kan konsekvensen av egne valg og handlinger føre til at vi ikke bærer frukt som forventet.

Jesu ord til fikentreet sier noe om hva som skjer når ytre former får for stort fokus i våre liv og menigheter. Da vil troen slutte å bære frukt, visne og bli til intet slik som treet.

Jesus dramatiske oppførsel i templet forteller oss hvor viktig relasjonen med Han er. Hans tempel skulle være et bønnens hus. Vi er Hans tempel og han lengter etter å se sitt folk innvie seg. Troen i våre hjerter vil da vokse og gi kraft til å tale til «fjellene» i våre liv slik Jesus oppfordrer på slutten av denne beretningen. For sannelig sier Jeg dere: Den som sier til dette fjellet: «Løft deg og kast deg i havet!» og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han skal få det som han sier. Derfor sier Jeg dere: «Alt det dere ber om når dere ber, tro at dere får det, og det skal bli gitt dere.»

I oss selv virker Jesus ord nærmest umulig, men måtte vi som enkelt individ og forsamling ydmyke oss ned og la relasjonen med Han igjen bli fundamentet i blant oss, slik at troen til Gud vokser og utruster oss til å bære frukt og ikke bare blader.