Guds nærvær

Leggetid hos familien Salvesen pleier ofte å gå ganske radig. Vi ber en liten bønn og synger en godnattasang. Som alle andre kvelder så denne kvelden ut til å bli lik. Minstemann var allerede lagt, og jeg skulle akkurat til å gå i gang med den faste «regla» hos dattera mi da jeg hørte en stemme inni meg si: «I kveld må du stoppe opp litt. Legge deg opp i senga til Josefine og holde rundt henne.» Så jeg gjorde det, og mens jeg lå der og blundet begynte jeg bar å be ut det som lå i mitt hjerte, helt fri fra alle innlærte fraser. Stille og rolig kom Guds nærvær over oss og fylte hele rommet med en ubeskrivelig stillhet. Det var som om all tid opphørte. Jeg lå helt still, og Josefine lå helt stille. (Noe hun vanligvis ikke pleier) Mange ganger når Guds nærvær er sterkt til stede kan jeg kjenne strømninger i hendene, noe jeg også kjente denne kvelden. Ut av det blå sier plutselig Josefine: «Jeg fikk så vondt i hånda». Hun begynte å beskrive følelsen, og den var helt lik min. Jeg forklarte henne hva det var, og vi fikk en veldig fin prat om Jesus og hvordan vi kan kjenne Hans nærvær. Hun har mange ganger undret seg litt over dette med at Jesus ikke er synlig, og at det derfor kan være vanskelig å forstå at Han finnes. Men denne kvelden fikk hun oppleve Han som «vinden». Den kan ikke ses, men kjennes!