Løvetannen

En kunstner pleier som regel å signere sitt endelige verk. Jeg tror Gud ønsker å åpenbare seg på ulike måter gjennom Sitt skaperverk, og at vi kan bli bedre kjent med Han gjennom å betrakte naturen. Mens disse tankene fòr gjennom hodet mitt under en skogstur på hytta, tenkte jeg plutselig på løvetannen.

Den kan være et bilde på våre bønner.

Løvetannen kan vokse og gro på de utroligste steder (i fjellsprekker, asfalt, grøfter og vegkanter). Røttene er seigliva, selv den minste bit av en rot kan gi opphav til en ny plante. Når planten er avblomstret, omgjøres kronbladene til små fjær med frø. Disse blir fraktet rundt med vinden og sådd andre plasser, slik at det kan vokse opp nye løvetenner. Slik er det også med våre bønner. Når vi ber frakter Den Hellige Ånd bønnene og sår dem inn i ulike situasjoner. Selv under vanskelige forhold kan bønnesvaret bryte seg gjennom. Bønn er kraftigere enn vi tror, akkurat som løvetannen.

Denne planten blir av mange sett på som et ugress, men det er egentlig en god urte. Den brukes som både medisinplante og matplante på grunn av sine mange positive egenskaper. I likhet med vår manglende kunnskap om  løvetannen, ser ikke vi mennesker heller alltid betydningen av å be. Vi synes fort det er et ork og noe stress, men bønn er som den mest fantastiske urte. Den kan lege og gi liv der det før var sykt og dødt. Bønnene våre utgjør mer enn vi tror. La oss endre holdninger og fordommer, slik at «løvetannen»

verdsettes og forandrer oss!