Lovens oppfyllelse

I Matteus 5, 17 sier Jesus at Han ikke er kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle.

I den gamle pakt forsøkte jødene å oppfylle loven i egen kraft uten hell. I den nye pakt har Jesus oppfylt loven for oss ved å leve et liv ubesmittet av synd. Det betyr selvfølgelig ikke at vi nå er lovløse, men at Guds Ånd oppfyller loven i oss. Han er vår veileder og hjelp, slik at vi kan leve et liv i renhet og hellighet.

I 2. Korinterne 3,4-6 sier Paulus at bokstaven slår i hjel, mens Ånden gjør levende. Her forkaster ikke Paulus loven, men han understreker at uten Åndens ledelse vil livet med Gud være dødt. Loven opplyser om synd, mens Ånden setter fri fra synd.

Likevel kan vi velge å se på «loven» som en ressurs. Det jeg prøver å si er at den beskytter når vi ikke er lydhør for Åndens tiltale og veiledning. Guds lov, bud og prinsipper som vi er blitt opplært i, vil da fungere som et sikkerhetsnett når vi er sløve og på feil spor. «Loven» skal aldri trykkes ned over hodet på folk, men forkynnes i kjærlighet og Åndens ledelse. Å stå på Guds sannheter må gjøres med åndelig visdom. Vi mennesker klarer ikke å leve 100% korrekt, derfor er Ånden gitt oss som hjelp. Men vi må være villig til å lytte til Hans røst og omvende oss når Han opplyser om en kursendring.

Som kristne er vi ment til å vandre i Ånden og ikke bokstaven. Ånden gjør troen levende, slik at vi kan leve i frihet. Et liv i bokstaven vil ikke bare binde de rundt oss, men også begrense Guds vilje over våre egne liv. Vi blir kanskje beskyttet fra mange destuktive handlinger og valg (noe som er bra), men vi mister etterhvert livet i Gud. For bokstaven skaper motløshet, frykt, mismot og frustrasjon. La oss heller ydmyke oss ned og be Ånden om å utruste oss med styrke, mot, framtid, håp og tro, slik at vi kan være lys og salt i denne verden!