Opphøyd

I livet som kristen kan vi møte på mange utfordringer knyttet til tro. I mitt bønneliv har jeg selv fått erfare at det er ganske stor forskjell på håp og tro.

Noen ganger har jeg ropt til Gud om hjelp uten å ha fått svar. Andre ganger har jeg ropt, og svaret har vært der før jeg får tenkt. Hva kan være grunnen?

Nå er jeg er en litt sånn «grubler» som i hvertfall prøver å gå i erkjennelse av meg selv (selv om det ikke alltid er like lett). Tro har mange aspekter, derfor har jeg dessverre ikke noe fasit på dette vanskelige spørsmålet, men det er likevel et bibelvers som har hengt ved meg de siste månedene.

Hosea 11, 7: «Mitt folk holder fast ved sitt frafall fra Meg. Selv om de roper til Den Høyeste, er det likevel ingen som opphøyer Ham.»

Når jeg leser disse ordene kjenner jeg det stikker litt i mitt hjerte. Jeg kan se for meg selv rope til «Den Høyeste» gjennom bønn og lovprisning uten å opphøye Ham. Mine rop handler mer om meg og mine interesser og behov. Tankene er andre steder og  motivene er feil. Jeg har satt meg selv over Ham, og alle mine rop blir mer håp enn tro.

Men når vi roper til Gud og har mistet fokuset på oss selv, handler det kun om Ham.

Da er Han opphøyd og håp byttes ut med tro!

Lytt til sangen «Pris Ham» som handler om komme innfor Hans trone og bare ære Jesus for alt Han er!