Overbærenhet

I vår lille familie er det krig og fred om hverandre, noe julekortet for 2017 viser (se under). Et hav av følelser som utfordrer, men samtidig fører oss tettere sammen om vi er villige til å være overbærende. Slik var det i mitt barndomshjem også. Jeg vokste opp sammen med mamma, pappa og tre andre søsken. Hjemme hos oss gikk latteren og alvoret hånd i hånd. Rundt middagsbordet kunne vi sitte i flere timer og prate, og samtaleemnene skiftet fra det ene til det andre. Alt fra sex, politikk og Gud ble brakt på banen og alle hadde en mening. Vi var ikke alltid enige. Derfor kunne det bli ganske høylytt, og det var helt OK. Da alle hadde sagt sitt forlot vi bordet og mamma satt igjen med hele oppvasken. Det var ikke bare middagen som da skulle ryddes vekk, men tenk på alle de meningene som også skulle fordøyes og bearbeides. Kanskje var hun litt enig og uenig med alle?

Stakkars gode mamma!

Uansett er alle disse stundene rundt middagsbordet det jeg verdsetter mest fra min oppvekst. Muligheten vi fikk til å uttrykke oss og åpenheten vi delte. Åpenhet er kanskje det viktigste i en relasjon, men også noe av det vanskeligste fordi man må våge å være sårbar. Spørsmålet blir: «Hvordan takler vi  hverandres sårbarhet?»

Åpenhet skapes mellom relasjoner når overbærenhet er en grunnholdning. Det betyr ikke at vi er 100% enige i alt, men at vi respekterer hverandres ulikheter. I Matt 5,43-48 står det at vi skal elske vår fiende. Nå er det vel de færreste av oss som har noen direkte fiende, men hva med de som alltid utfordrer meningene våre, irriterer oss, har en annen livstil, skuffer og sårer. Klarer vi å være rause og gode mot de? I Matt 5 står det videre at  «Hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da? Gjør ikke til og med tollerne det samme? Og hvis dere bare hilser på deres egne venner, hva mer enn andre gjør dere da? Det er lett å like mennesker man alltid er enige eller deler de samme verdiene med, men hvordan møter vi mennesker som utfordrer våre verdier? For å leve i overbærenhet trenger vi Guds nåde. I oss selv er det vanskelig, men Jesus i oss kan. Derfor blir min store bønn: «Kjære Jesus, hjelp meg å elske alle mennesker slik du gjør. At jeg klarer å betrakte mine medmennesker som søsken og vise overbærenhet. Fyll meg med din ubegrenset kjærlighet, slik at min neste klarer å være overbærende mot meg også!»