Rom

2. Kongebok 4,8-37: I denne beretningen møter vi Elisja (Guds mann) og en velstående kvinne. I begynnelsen pleide Elisja bare å komme innom å spise brød, men etter hvert laget kvinnen et rom han kunne ta inn på når han var i byen. «Se nå, jeg vet at han er en hellig Guds mann, han som stadig kommer innom oss. La oss lage et rom ovenpå.…..».

Når vi blir kjent med Jesus vokser det fram et behov for å gi Han mer rom i livet. Noen ganger kan det kreve valg og bestemmelser som ikke alltid er like enkle, men åpenbarelsen av hvem Han er skaper en lengsel som aldri slipper taket. Vi bare vet at Han er sannheten og livet.

Kvinnens gjerninger velsignes med en sønn, men som senere ble syk og døde. Det kvinnen nå gjør viser hvor avgjørende dette «rommet» hun hadde laget ble for hennes framtid.

«Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann….». Hun visste hvor hun skulle bringe den vanskelige situasjonen. Deretter gikk hun for å møte Guds mann og var bestemt på å møte han selv om det var utenom tidene når enn traff en hellig. «Det er jo verken nymåne eller sabbat.» Av og til trenger vi å bryte med religiøse forestillinger og meninger for å motta bønnesvar. Alt for ofte bindes vi av egne og andres oppfatning av hva som er «åndelig normalt».

Elisja ville først bare sende tjeneren, men kvinnen gav seg ikke. «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Da stod han opp og fulgte med henne.»

Gutten ble helbredet og historien viser hvor viktig det er å lage plass til Jesus i hverdagen vår. Når vi kjenner Hans godhet vil det være lettere å vende oss mot Han når problemene er en realtitet. Kjennskapen til Den Allmektige vil da skape pågangsmot som gir tro og utholdenhet inn i tilværelsen.