Tilbedelse

2. Sam 6, 14-23: «Arken føres til Jerusalem»

I denne beretningen kan vi lese om hvordan David begeistres over at Herrens ark (et symbol på Guds nærvær) ble båret inn i byen. Han hadde tatt av seg sin kongelige drakt og danset av all makt. David la ned sin stolthet, posisjon og ære i begeistring for Gud. Dette falt ikke i smak hos hans kone Mikal. Hun foraktet ham i sitt hjerte, og uttrykte sin misnøye når han kom hjem. Men David responderte ved å si at han danset for Herren, og at han vil være enda mer uverdig enn dette og liten i sine egne øyner. Wow! Ikke rart Gud sa at David var en mann etter Hans hjerte. David brydde seg ikke noe om hva andre sa, fordi hans kjærlighet til Gud var viktigst. Ikke en gang kritikk fra nære relasjoner kunne ta vekk gleden.

David lot seg ikke begrense av normer og skikker, men lot Herrens nærvær forløse en glede så stor at den fikk ringvirkninger for resten av samfunnet. David velsignet hele folket og gav hver enkelt en gave. Hans kone Mikal derimot ble dessverre barnløs helt til sin dødsdag.

For noen år siden gikk jeg fram på et bønnemøte for å be. Midt i bønnen kom Guds Ånd over meg, og jeg ba ut det som lå i mitt hjerte med frimodighet og intensitet. Etterpå kjente jeg på forakt overfor meg selv. Jeg var redd for hva andre syntes om meg. De neste to månedene var som en åndelig død! Forakten hadde tatt tak i mitt hjerte og begrenset meg i alt jeg gjorde. Frykten for andres meninger dominerte og styrte meg. Helt til Gud en dag sa: «Det er ingen som forrakter deg Charlotte, men du forakter deg selv». Da måtte jeg be om tilgivelse for ikke å ha satt pris på Hans nærvær, og jeg bestemte meg for å godta meg selv og la Han berøre meg slik Han vil. La oss oppmuntre hverandre til å  legge ned våre «kapper» og slippe oss løs på den måten som blir naturlig for oss, uansett framtoning. Det handler om å følge våre hjerter og ikke la egen frykt eller andres begrensninger hindre vår tilbedelse. Vi må sette pris på Hans nærvær uansett form (stille, rolig, synlig, intens eller anderledes), og la Han fylle våre hjerter med glede!