Tilgitt

Luk 7, 36-50: I denne beretningen møter vi synderinnen som kysset og vasket Jesu føtter med tårene sine, tørket dem med sitt hår og salvet dem med velduftende olje. Fariseeren som satt ved siden av reagerte negativt på kvinnens oppførsel og mente Jesus burde vite at det var en synderinne som rørte ved Ham, men Jesus sier: «Hennes synder, de som er så mange, er henne tilgitt, derfor elsker hun så mye. Men den som har fått lite tilgitt, den elsker lite».

Alle mennesker trenger den samme nåden uavhengig av synd, men av og til kan vår selvrettferdiggjørelse stå i veien for å motta Jesu kjærlighet og nåde. Fariseeren følte ikke livet Han levde krevde så mye tilgivelse som kvinnens. Derfor fikk Han ikke oppleve Jesu kjærlighet og glede slik som henne heller. Kvinnen derimot så sin egen synd og i ydmykhet bøyde hun seg ned for Jesu føtter for å motta tilgivelse. I denne overgivelsen ønsket hun å ære Jesus med det mest kostbare hun hadde. Når Jesus sier at hun er tilgitt mye er det ikke fordi vi blir tilgitt mer eller mindre, men Han taler til vår selvrettferdiggjørelse. Vi trenger alle å ransake våre hjerter og sinn for å se hvor avhengige vi er av Hans nåde. Når vi lærer Jesus å kjenne og ser alt Han har gjort for oss, handler det ikke om hvor mye eller lite synd vi har gjort, men mer om Hans uendelige kjærlighet på tross av synd. I møte med Jesus kommer vi alle til kort og trenger den samme nåden! Vi kan aldri rettferdiggjøre oss selv inn i himmelen uansett hvor gode vi føler oss. Det eneste som gjelder er å omvende oss og overgi våre hjerter til Han som ønsker å bli ALT i oss, slik at vi kan leve et liv til ære for Han. Når vi skjønner dette vil vi i takknemlighet gi Han det beste, for Han har gitt og gir oss det beste!