Utsikt

Det var en høstdag vi skulle ha oss en tur til Bjønnåsen. Det er en flott utsiktsplass over bygda vår Vennesla. For å komme dit må vi gå i litt bratt terreng. På veien sier plutselig ungene: «Hvorfor må det være oppoverbakker?». Da svarer mannen min ganske kjapt: «Skal du ha utsikt må du opp!»

Livet kan ha sine mange utfordringer, og noen ganger kan vi lure på hvorfor det må være så mange «oppoverbakker». Jeg elsker sitatet til Ingrid Bergman: «Alder er som å bestige et fjell. Man blir nok litt andpusten, men får en mye bedre utsikt.»

Noen ganger kan LIVET føles som å bestige et fjell. Det kan være så tungt at man har mest lyst til å snu eller sette seg ned en lang stund for å i det hele tatt finne styrke igjen til å fortsette. Men om man finner mot og kraft til å nå «toppen» vil landskapet åpne seg opp 360 grader. Det du hadde forestilt deg var ikke i nærheten av den følelsen du kjenner på når du står der i både glede og begeistring over ikke å ha gitt opp. En følelse av at alt er mulig og verden ligger for ens føtter. En følelse av ydmykhet over den utrolig flotte naturen som omgir en.

Når vi møter motbakker i livet må vi prøve å tenke at utsikten smaker enda bedre. Opp fjellsiden lærer du utholdenhet, råskap, tapperhet, mot og tro på at det umulige er mulig. En lærdom du ikke vil være foruten, for den gir deg kunnskap og visdom som gjør det enklere å bestige neste topp.