Vandringen

1. Mosebok 15, 6: «Og han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet.» Abraham hadde nettopp fått løfte fra Gud om at hans ætt skulle bli like stor som alle stjernene på himmelen. Abraham ble rettferdiggjort gjennom tro, men det var først gjennom sin senere lydighet at han viste at han virkelig var rettferdiggjort. Våre gjerninger avslører hvor ekte det vi bekjenner er. «Vis meg din tro uten dine gjerninger, og så vil jeg vise deg min tro ut fra mine gjerninger.» (Jak 2,18)

Abraham trodde Gud og det ble regnet han som rettferdig. Vi tror at Jesus Kristus er vår frelser og vi blir regnet som rettferdige, altså frelst. Så enkel er rettferdiggjørelsen, men etter at vi har tatt i mot Jesus begynner vandring med Han. Mange har sikkert et anstrengt forhold til ordet helliggjørelse, men det er egentlig ikke noe vanskeligere enn «vandringen» med Jesus. Her vil vi måtte ta noen valg som avslører hvor ekte vår tro er. Slik som loven fullendes i Kristus, på samme måte gjør gjerningene troen fullkommen. «Gjerninger» kan av og til høres litt strevsomt ut, men hva om vi heller kaller det relasjon/lydighet. Vi er like mye frelst om vi skulle være ulydige, for det er bare TROEN alene som har gjort meg rettferdig, men ved å ikke pleie relasjonen går vi glipp av hele vandringen med Han, og det er jo «vandringen» som gjør det spennende å være kristen. Ellers blir jo bare troen min en død teori!

Jakob ønsker å oppmuntre oss til å være lydige i vår vandring med Jesus. Ta noen valg som bekrefter at jeg har en levende tro og et oppriktig hjerte om å vandre med Han som har rettferdiggjort meg. Setter vi pris på relasjonen med Han og pleier den, vandrer vi automatisk i helliggjørelsen!